Jubileumshelga med NVK

Det var vorstehre i alle fasonger og varianter da raseklubben feiret seg selv i pinsa. 75 år, og like gammel som sjefen sjøl, Bjørn Stang som var ett av helgas høydepunkt. Helt uventet dukket han opp som dommer i strihårringen på lørdagen (og hadde jeg visst, hadde jeg neppe meldt på), så det ble Kenneth som fikk trå til da jeg feiget ut. Denne gangen ble det rødt, men heller ikke noe mer. -Mer masse og bedre underlinje, sa han. Likefullt var det en strihår tispe som ble best in show, Austbakkens Mocca, Tirils vakre halvsøster. Som ikke det var nok, ble Mocca også beste AK-hund sammenlagt, da apportprøven var avlagt på søndag.

Vi hadde tatt med oss rypa som Vinna grov frem under en kraftledning under slipp på Skinnarbuprøven i vinter, i tillegg til en langreist stormåse fra Helgelandskysten og duer fra Anders Simenrud. Men nei, hun ville, og ville ikke. Nok en gang feiget jeg ut, og overlot hunden min til K, som ledet henne gjennom vannapporten; topp score på vannpasjon, men slipper i vannkanten og stikker opp i skauen til mor. Ny sjanse med samme restultat. Rett på rypa på søkapport, men vil ikke apportere. To forsøk, men "lykkes dessverre ikke i dag". Tiril berget dagen med å hale iland en 1 AK med et perfekt spor, glimrende vannapport og søk.

Det beste med helga? Trivelige naboer og for meg, nye bekjentskap i campingvognene rundt oss; Kari og Eik Forthun (evig takknemlig!) med fire åtte uker gamle korthårvalper tumlende i en garde, Geir og Siw og naboene, Lindis og Steinar fra Trøndelag, Ylva og hennes far, og mange flere, for ikke å glemme Sagas lille venninne Evita, fra Sogndal. -Bjørn Stangs tale, der han ga bort Lillemors smykke til Bente Hansen, og en vandrepremie til årets all round strihår. -Knerten, som ble matet med tåteflaske. Campinglivet er ikke å forakte.

Leverer varen!

I går knakk hun koden. Leverer nå dummy bekledd med rypevinger. Røykelaks gjorde susen. Slipper for tidlig, og nekter fremdeles å plukke opp fra bakken. Men leverer til meg! Vannapporten er en annen ting. Henter villig i vannet, men slipper fortsatt for å riste seg.

Søndag er det hundeutstilling i Kr. sand med kennelklubben. Trodde jeg skulle ha en jaktpremiering i bakhånd da jeg meldte på, men den gang ei. Egentlig er hun fortsatt for tynn for utstilling, men vi får ha en sporty innstilling å dra bortover uansett. Bra med ringtreningen. Er også påmeldt til NVKs jubileumsutstilling i Vestfold, og det skal bli spennende å se bredden i norsk avl, for ikke å glemme det å treffe mange gamle og nye raseentusiaser.