De få utvalgte....

Det går mot juletider, og en uke før lille julaften er valpene klare for avreise. Tove fra Leikanger er den første til å hente sin utvalgte, brune Belladonna, så lik sin mor på alle vis. På vei til Kjevik lufthavn for å hente Tove, svinger jeg innom Ikea, for familien Stamnes synes de har ventet lenge nok nå på sin Scarlett, som jeg ikke har skrupler med å levere fra meg et par dager før tiden, sikker og stødig som hun er på alle vis. Dog uler hun riktignok i bilen, alene i et stort bur for første gang, men hun roer seg snart. Det er en fulltallig familie som møter meg for å ta imot det nye familiemedlemmet, som skal vise seg å bli en prinsesse i sitt nye hjem.

For Tove blir møtet med Bella heller ublidt, for hun har magesyke og henger med hodet og vil slettes ikke hilse, etter vaksinasjon og chipping samme dag. Jeg tilbyr Tove en av de svarte tispene isteden, men hun sover på det, og neste morgen er heldigvis Becca frisk, og overbeviser Tove om at hun er "den rette". Bella eller Becca som hun nå skal hete klynker bare litt i bilen og finner seg trygt til rette i Toves medbragte flybag. Jeg krysser alt jeg har, og det går riktig bra med dem begge.

På fredagen blir det et hyggelig gjensyn med Barks eier Tomas og hans venninne Cecilie, som nesten ender opp med en valp hun også, for Buddha, som hun falt pladask for ved forrige møte, er fortsatt ledig. Fornuften seirer, og de drar tilbake med store trygge Bark, som også Tomas bestilte usett pr telefon. Jeg blir snart velsignet med flere bilder av en lykkelig Bark i sitt nye hjem på Vestfossen.

Litt senere på kvelden kommer Signe Karin, Linnea og hennes tvillingbror for å hente Lolita, eller Blixen eller Pia som hun skal hete til husbruk. Med armene fulle av roser blir det et hjertelig gjensyn med Signe Karin, og Pia nyter oppmerksomheten og finner seg fort til rette i armene til mor og tvillingene. På Dikemark får hun sitt første møte med snøen, der de får hvit jul, heldiggriser. Det går ganske bra med Blixen, som også har litt løs mage etter vasinasjonen, men Signe Karin og co er godt forberedt på baby.

Lørdagskvelden kommer Vegard og Birte som har kjørt fra Jelsa over Haukelid for å hente en liten sortskimmel tispe. Jeg bestemmer meg for at de skal få Veslemøy, den sikreste og mest kontaktsøkende av de to aktuelle kandidatene. De synes hun er veldig fin, og Veslemøy eller Njunis som hun skal hete hos det unge lærerparet på Jelsagarden er lykkelig med nye eiere dae drar avgårde neste morgen.

På søndagen kommer et par for å se på en tispevalp, og de tenker seg ikke om mange sekundene før de velger Blanca, den mest lovende i kullet, men også den tøffeste an tispene. Men her er det et godt voksen par med mye erfaring med jakthunder, Anne Beth kjører rallycross og far er ivrig jeger, så synes dette er rett valp til rette eiere på Sande i Vestfold. Likevel strigråter jeg da hun drar, for hun var en av mine favoritter, og nå begynner det å minke i valpekassa. dagen før har jeg fått en avbestilling på hannhund, så igjen nå er Buddha/Monte Christo og Bea, bare. De får feire jul med oss. Lille julaaften får jeg telefon fra en Stavangermann som har bestemt seg for at han skal ha Christo, som jeg kan levere i forbindelse med nyyårsfeiring med venner i Sirdal. Christos nye familie består av mor, far og to små gutter på ett og fire, og ikke minst, en eldre strihårshann på ni som han skal få dele jaktterrenget på Kvinen og seng med. Heldige Christo, og lykkelige meg over den flotte, sporty familien han ender opp med. Tilbakemeldingen neste dag er rolig valp i bilen og ingen dammer i huset. Sov natta gjennom med ny "romkamerat". Så ble det meg og Bea igjen til slutt. Og Vinna? Hun tar forsvinningsnummerene med knusende ro, blir mer leken for hver dag som går, og er snart tilbake til sin gamle form. Jakter med stor fart og energi på hytta, på et tungt føre selv Echo ikke har videre lyst til å jakte på.

Monicas valg

Så kom Monica og Bina på besøk for å velge valp. Monica har vært innom flere ganger og hilst på valpene, og har ventet tålmodig på at det skulle bli hennes tur. Hun har fra før en spennende finskimportert tispe; Isa, som hun hentet for to år siden, et halvt år etter at Zeb ble påkjørt, Zeb som var valp etter Storsteggens B Pepper Morell og Noa, i Kattaviks A-kull.

Jeg visste at hun hadde lyst på en sortskimmel tispe denne gangen. Så jeg luket ut de tre sortskimle for henne, og sa "vær så god, du får velge, for jeg klarer ikke". Men kvinner er uforutsigbare, for isteden for å gjøre en grundig vurdering av tispene løftet hun opp Darcy, trykket ham til sitt bryst og spurte om han fortsatt var ledig! Det var han jo, og da var valget lett. Rune tok det med et smil, godt det finnes snille ektefeller. Jeg vet at Darcy får et veldig godt hjem som han skal dele med barna deres Bina og Markus, Isa og lille Brandy, for ikke å glemme pus. Han skal få lange ut med Monica i Frolands dype skoger, og jakte med Rune (og etterhvert også Monica?) i jaktterrenget i Valle, kort sagt, bli godt integrert i en harmonisk familie på landet og få bruke alle sine egenskaper. Heldiggrisen Darcy. Som fra nå av skal hete Birk, i alle fall til husbruk. Birk Darcy. Jeg krysser fingrene for at Darcy er drømmeprinsen.

Ellers har jeg vært på Risland i dag med de tre sortskimle tispene siden jeg ikke klarer å velge, alle er like gode og har ulike kvaliteter jeg verdsetter. Rene er utdannet instruktør ved Statens hundeskole og har drevet kennel og hundekjøring i mange år, og både han og Elin er ivrige jegere, så jeg var spent på hva han ville si. Han bad meg ta ut en valp av gangen, for å se hvordan de reagerte på nye omgivelser. Ut fra det kunne han gi en vurdering om deres mentale styrke, og jaktegenskaper. Den han likte minst, var den jeg egentlig liker best (for jeg velger alltid den som er mest hengiven og kommer til meg). Rene tenkte stikk motsatt; hans valg falt på den mest selvstendige, den mest dominante i kullet (noe han ikke visste), hun som har vært først med alt, og er tøffest på alle vis, sammen med broren Bark. Jeg er ikke sikker på om jeg orker nok en tøffing i huset, for Echo utforderer meg stadig på mange vis. Men jakte gjør hun jo, tror jeg.

I går hadde vi også besøk av Evy, som kom for å kose med valpene. Hun en fullstendig betatt, og jeg har sjelden sett noen gå så opp i hund som denne damen. Hun blogger om valpene, og har sagt seg villig til å være besøkshjem for den jeg måtte velge, til tross for at vorsteh ikke er hennes rase. Bilde av bonustante Evy kommer.

Seks uker!

Så kom Evy, Prikkeprinsessa på nytt besøk, med gaver til valpene og vom til Vinna. Hun tok dette flotte bildet av Veslemøy, hennes favoritt. Legger lenke til hennes blogg, der det er mange flere gode bilder av valpene. Det går mye tid til mating og sosialisering nå, fire måltider dagen blir det. Prøver å ta dem ut flere ganger om dagen, og inn i stuer og kjøkken, der de får boltre seg med resten av flokken.

Lørdag fikk vi besøk av Sigrid Aase og hennes svenske venninne Eva, som syntes kullet var kjempefint! Sigrid har hatt vorsteh siden -57, og må vel regnes som en av våre fremste på rasen. Hun hadde med seg en stor sekk vom til mor og valper, og begge var til god hjelp med kloklipping og kos. Virket som de virkelig nøt å være med valpene. På søndagen la vi turen ovenom Monica i Froland, slik at de fikk se hennes finske strihårimport, Isa, som er halvbror til en av Sigrids hunder. Herlig å få prate strihår og hund uavbrutt i timesvis. Sigrid er forøvrig oppdretter av Bikkjulfs Komips, og har avlet mange kull under Bikkjulf siden tidlig på søttitallet.

På søndagsettermiddag prøvde vi oss på en ny fotoseanse, målet var å få tatt et julekortbilde til hjemmesiden og andre formål. Resultatet ble "så der", ikke alle kom med på bildet, noen nektet, og andre stakk av. Men legger ut bildene likevel, kanskje drar du kjensel på valpen din?

Ute i verden

Du verden for en velsignelse med mildvær i november. Valpene kommer nå ut i hagen flere ganger om dagen, prøver å servere maten ute, så valperommet er hakket ryddigere, for nå går det unna med avisene. Mamma Vinna rydder fortsatt opp, men er ikke særlig interessert i å mate "krapylene" lengre, som nå bruker både tenner og klør. Jeg setter meg ned og oppmuntrer henne til amming morgen og kveld, stort mer vil hun ikke lengre.

I går fikk jeg omsider hentet pakke på posten til Blixen (tidligere Lolita); et rosa ullteppe med beskjed om at det skulle være fullt av Vinna-lukt innen avreise den 16. Vi venter nok en drøy uke til før teppet taes i bruk her. Ellers har jeg lagt inn barneklær på valperommet, og alle skal få med seg en fille.

I dag ble den andre hannvalpen solgt, til en trivelig pensjonist i Hokksund. Så da er det bare en hannvalp igjen. Han skal hete Hugo, og jeg får velge hvem av de to hannene det blir, bare han har korrekt bitt, god beinstamme og er rolig. Så da er det bare en hannhund igjen, hvis jeg velger å beholde en tispe selv.

På søndag kom familien Stamnes for å hilse på "baby" nok en gang, og Scarlett er blitt til Era nå. Hun koste seg like mye som dem over all oppmerksomheten. De er i det hele tatt veldig sosiale nå, og får ikke nok oppmerksomhet og kos. Vi gjør vårt beste for å "integrere" dem i familien, de får utetid med de andre hundene, og innetid om ettermiddagen og kvelden med oss. For desember måned har jeg bare ett ønske: En mild sørlandsvinter!

Fem uker...

Fem uker, og i dag har de vært ute og løpt i hagen i vinden. Fint og tørt på bakken, noen ville ikke inn igjen. Nå går det i Royal Canin starter med kulturmelk og kraft tre ganger om dagen. Flinke blir de også til å tisse på avispapiret, og drikke fra vannskålen. Må kanskje øke måltidene til fire ganger daglig. Det var store protester da de ble innestengt på valperommet i går kveld, etter en hel dag i frihet på stuer og kjøkken. Skal prøve å ha dem mest mulig i huset, så de venner seg til å være ute blandt lyder og folk.

Flott tur i sol med de andre hundene i dag, håper på like bra vær i morgen, for da blir det tur på heia. Valpene klarer seg godt uten mamma noen timer nå, og jeg unner henne å komme ut. Fikk ister fra slakteren i dag, for å spe på fettmengden til Vinna, synes hun er altfor mager fortsatt.

Og så har det kommet pakke i posten fra Signe! Skal hente på posten i morgen. Jeg gjetter at det er noe Lolita kan ha rundt halsen... . Neste helg får vi fint besøk av oppdretter til pappa Kompis, og en av "the grand old ladies" i vorstehklubben, Sigrid Aase. Vi gleder oss stort til det, og håper hun kanskje kan hjelpe meg å velge en valp. En nærmest umulig oppgave.

Kjøkken-okkupantene

Bark (Potter) koser med sin mamma.

Travle dager for Vinna nå med mange munner å mette.

Her er Monte Christo, Buddah eller Bris, kjært barn har mange navn. Han er fortsatt ledig. Han er den førstefødte, største og roligste i hele kullet. Ensfarget skimmel, brun maske. Størrelsen nå sier forresten lite om hvordan de blir når der er voksene. Sist gang ble vi lurt, for den som var størst ved fødsel og gjennom hele valpetiden, endte opp som minstemann som voksen.

Sosialisering

Så kom valpene tilbake til kjøkkenet, i alle fall på dagtid. Viktig fase nå at de venner seg til folk, dyr og lyder av alle slag. De spiser godt og vokser litt for hver dag som går. Alle får skjegg og barter, litt ulik pels, et par er ganske korte i pelsen, mens andre kanskje må nappes litt ved anledning. Å velge en er fortsatt umulig, kanskje blir det en hannhund i steden, for har nå kjøpere til alle tispene (og vel så det). Her kommer noen bilder fra forrige fredag, da vi hadde kloklipp, ormekur, veiing og fotoseanse.