De få utvalgte....

Det går mot juletider, og en uke før lille julaften er valpene klare for avreise. Tove fra Leikanger er den første til å hente sin utvalgte, brune Belladonna, så lik sin mor på alle vis. På vei til Kjevik lufthavn for å hente Tove, svinger jeg innom Ikea, for familien Stamnes synes de har ventet lenge nok nå på sin Scarlett, som jeg ikke har skrupler med å levere fra meg et par dager før tiden, sikker og stødig som hun er på alle vis. Dog uler hun riktignok i bilen, alene i et stort bur for første gang, men hun roer seg snart. Det er en fulltallig familie som møter meg for å ta imot det nye familiemedlemmet, som skal vise seg å bli en prinsesse i sitt nye hjem.

For Tove blir møtet med Bella heller ublidt, for hun har magesyke og henger med hodet og vil slettes ikke hilse, etter vaksinasjon og chipping samme dag. Jeg tilbyr Tove en av de svarte tispene isteden, men hun sover på det, og neste morgen er heldigvis Becca frisk, og overbeviser Tove om at hun er "den rette". Bella eller Becca som hun nå skal hete klynker bare litt i bilen og finner seg trygt til rette i Toves medbragte flybag. Jeg krysser alt jeg har, og det går riktig bra med dem begge.

På fredagen blir det et hyggelig gjensyn med Barks eier Tomas og hans venninne Cecilie, som nesten ender opp med en valp hun også, for Buddha, som hun falt pladask for ved forrige møte, er fortsatt ledig. Fornuften seirer, og de drar tilbake med store trygge Bark, som også Tomas bestilte usett pr telefon. Jeg blir snart velsignet med flere bilder av en lykkelig Bark i sitt nye hjem på Vestfossen.

Litt senere på kvelden kommer Signe Karin, Linnea og hennes tvillingbror for å hente Lolita, eller Blixen eller Pia som hun skal hete til husbruk. Med armene fulle av roser blir det et hjertelig gjensyn med Signe Karin, og Pia nyter oppmerksomheten og finner seg fort til rette i armene til mor og tvillingene. På Dikemark får hun sitt første møte med snøen, der de får hvit jul, heldiggriser. Det går ganske bra med Blixen, som også har litt løs mage etter vasinasjonen, men Signe Karin og co er godt forberedt på baby.

Lørdagskvelden kommer Vegard og Birte som har kjørt fra Jelsa over Haukelid for å hente en liten sortskimmel tispe. Jeg bestemmer meg for at de skal få Veslemøy, den sikreste og mest kontaktsøkende av de to aktuelle kandidatene. De synes hun er veldig fin, og Veslemøy eller Njunis som hun skal hete hos det unge lærerparet på Jelsagarden er lykkelig med nye eiere dae drar avgårde neste morgen.

På søndagen kommer et par for å se på en tispevalp, og de tenker seg ikke om mange sekundene før de velger Blanca, den mest lovende i kullet, men også den tøffeste an tispene. Men her er det et godt voksen par med mye erfaring med jakthunder, Anne Beth kjører rallycross og far er ivrig jeger, så synes dette er rett valp til rette eiere på Sande i Vestfold. Likevel strigråter jeg da hun drar, for hun var en av mine favoritter, og nå begynner det å minke i valpekassa. dagen før har jeg fått en avbestilling på hannhund, så igjen nå er Buddha/Monte Christo og Bea, bare. De får feire jul med oss. Lille julaaften får jeg telefon fra en Stavangermann som har bestemt seg for at han skal ha Christo, som jeg kan levere i forbindelse med nyyårsfeiring med venner i Sirdal. Christos nye familie består av mor, far og to små gutter på ett og fire, og ikke minst, en eldre strihårshann på ni som han skal få dele jaktterrenget på Kvinen og seng med. Heldige Christo, og lykkelige meg over den flotte, sporty familien han ender opp med. Tilbakemeldingen neste dag er rolig valp i bilen og ingen dammer i huset. Sov natta gjennom med ny "romkamerat". Så ble det meg og Bea igjen til slutt. Og Vinna? Hun tar forsvinningsnummerene med knusende ro, blir mer leken for hver dag som går, og er snart tilbake til sin gamle form. Jakter med stor fart og energi på hytta, på et tungt føre selv Echo ikke har videre lyst til å jakte på.