Monicas valg

Så kom Monica og Bina på besøk for å velge valp. Monica har vært innom flere ganger og hilst på valpene, og har ventet tålmodig på at det skulle bli hennes tur. Hun har fra før en spennende finskimportert tispe; Isa, som hun hentet for to år siden, et halvt år etter at Zeb ble påkjørt, Zeb som var valp etter Storsteggens B Pepper Morell og Noa, i Kattaviks A-kull.

Jeg visste at hun hadde lyst på en sortskimmel tispe denne gangen. Så jeg luket ut de tre sortskimle for henne, og sa "vær så god, du får velge, for jeg klarer ikke". Men kvinner er uforutsigbare, for isteden for å gjøre en grundig vurdering av tispene løftet hun opp Darcy, trykket ham til sitt bryst og spurte om han fortsatt var ledig! Det var han jo, og da var valget lett. Rune tok det med et smil, godt det finnes snille ektefeller. Jeg vet at Darcy får et veldig godt hjem som han skal dele med barna deres Bina og Markus, Isa og lille Brandy, for ikke å glemme pus. Han skal få lange ut med Monica i Frolands dype skoger, og jakte med Rune (og etterhvert også Monica?) i jaktterrenget i Valle, kort sagt, bli godt integrert i en harmonisk familie på landet og få bruke alle sine egenskaper. Heldiggrisen Darcy. Som fra nå av skal hete Birk, i alle fall til husbruk. Birk Darcy. Jeg krysser fingrene for at Darcy er drømmeprinsen.

Ellers har jeg vært på Risland i dag med de tre sortskimle tispene siden jeg ikke klarer å velge, alle er like gode og har ulike kvaliteter jeg verdsetter. Rene er utdannet instruktør ved Statens hundeskole og har drevet kennel og hundekjøring i mange år, og både han og Elin er ivrige jegere, så jeg var spent på hva han ville si. Han bad meg ta ut en valp av gangen, for å se hvordan de reagerte på nye omgivelser. Ut fra det kunne han gi en vurdering om deres mentale styrke, og jaktegenskaper. Den han likte minst, var den jeg egentlig liker best (for jeg velger alltid den som er mest hengiven og kommer til meg). Rene tenkte stikk motsatt; hans valg falt på den mest selvstendige, den mest dominante i kullet (noe han ikke visste), hun som har vært først med alt, og er tøffest på alle vis, sammen med broren Bark. Jeg er ikke sikker på om jeg orker nok en tøffing i huset, for Echo utforderer meg stadig på mange vis. Men jakte gjør hun jo, tror jeg.

I går hadde vi også besøk av Evy, som kom for å kose med valpene. Hun en fullstendig betatt, og jeg har sjelden sett noen gå så opp i hund som denne damen. Hun blogger om valpene, og har sagt seg villig til å være besøkshjem for den jeg måtte velge, til tross for at vorsteh ikke er hennes rase. Bilde av bonustante Evy kommer.