Monicas valg

Så kom Monica og Bina på besøk for å velge valp. Monica har vært innom flere ganger og hilst på valpene, og har ventet tålmodig på at det skulle bli hennes tur. Hun har fra før en spennende finskimportert tispe; Isa, som hun hentet for to år siden, et halvt år etter at Zeb ble påkjørt, Zeb som var valp etter Storsteggens B Pepper Morell og Noa, i Kattaviks A-kull.

Jeg visste at hun hadde lyst på en sortskimmel tispe denne gangen. Så jeg luket ut de tre sortskimle for henne, og sa "vær så god, du får velge, for jeg klarer ikke". Men kvinner er uforutsigbare, for isteden for å gjøre en grundig vurdering av tispene løftet hun opp Darcy, trykket ham til sitt bryst og spurte om han fortsatt var ledig! Det var han jo, og da var valget lett. Rune tok det med et smil, godt det finnes snille ektefeller. Jeg vet at Darcy får et veldig godt hjem som han skal dele med barna deres Bina og Markus, Isa og lille Brandy, for ikke å glemme pus. Han skal få lange ut med Monica i Frolands dype skoger, og jakte med Rune (og etterhvert også Monica?) i jaktterrenget i Valle, kort sagt, bli godt integrert i en harmonisk familie på landet og få bruke alle sine egenskaper. Heldiggrisen Darcy. Som fra nå av skal hete Birk, i alle fall til husbruk. Birk Darcy. Jeg krysser fingrene for at Darcy er drømmeprinsen.

Ellers har jeg vært på Risland i dag med de tre sortskimle tispene siden jeg ikke klarer å velge, alle er like gode og har ulike kvaliteter jeg verdsetter. Rene er utdannet instruktør ved Statens hundeskole og har drevet kennel og hundekjøring i mange år, og både han og Elin er ivrige jegere, så jeg var spent på hva han ville si. Han bad meg ta ut en valp av gangen, for å se hvordan de reagerte på nye omgivelser. Ut fra det kunne han gi en vurdering om deres mentale styrke, og jaktegenskaper. Den han likte minst, var den jeg egentlig liker best (for jeg velger alltid den som er mest hengiven og kommer til meg). Rene tenkte stikk motsatt; hans valg falt på den mest selvstendige, den mest dominante i kullet (noe han ikke visste), hun som har vært først med alt, og er tøffest på alle vis, sammen med broren Bark. Jeg er ikke sikker på om jeg orker nok en tøffing i huset, for Echo utforderer meg stadig på mange vis. Men jakte gjør hun jo, tror jeg.

I går hadde vi også besøk av Evy, som kom for å kose med valpene. Hun en fullstendig betatt, og jeg har sjelden sett noen gå så opp i hund som denne damen. Hun blogger om valpene, og har sagt seg villig til å være besøkshjem for den jeg måtte velge, til tross for at vorsteh ikke er hennes rase. Bilde av bonustante Evy kommer.

Seks uker!

Så kom Evy, Prikkeprinsessa på nytt besøk, med gaver til valpene og vom til Vinna. Hun tok dette flotte bildet av Veslemøy, hennes favoritt. Legger lenke til hennes blogg, der det er mange flere gode bilder av valpene. Det går mye tid til mating og sosialisering nå, fire måltider dagen blir det. Prøver å ta dem ut flere ganger om dagen, og inn i stuer og kjøkken, der de får boltre seg med resten av flokken.

Lørdag fikk vi besøk av Sigrid Aase og hennes svenske venninne Eva, som syntes kullet var kjempefint! Sigrid har hatt vorsteh siden -57, og må vel regnes som en av våre fremste på rasen. Hun hadde med seg en stor sekk vom til mor og valper, og begge var til god hjelp med kloklipping og kos. Virket som de virkelig nøt å være med valpene. På søndagen la vi turen ovenom Monica i Froland, slik at de fikk se hennes finske strihårimport, Isa, som er halvbror til en av Sigrids hunder. Herlig å få prate strihår og hund uavbrutt i timesvis. Sigrid er forøvrig oppdretter av Bikkjulfs Komips, og har avlet mange kull under Bikkjulf siden tidlig på søttitallet.

På søndagsettermiddag prøvde vi oss på en ny fotoseanse, målet var å få tatt et julekortbilde til hjemmesiden og andre formål. Resultatet ble "så der", ikke alle kom med på bildet, noen nektet, og andre stakk av. Men legger ut bildene likevel, kanskje drar du kjensel på valpen din?

Ute i verden

Du verden for en velsignelse med mildvær i november. Valpene kommer nå ut i hagen flere ganger om dagen, prøver å servere maten ute, så valperommet er hakket ryddigere, for nå går det unna med avisene. Mamma Vinna rydder fortsatt opp, men er ikke særlig interessert i å mate "krapylene" lengre, som nå bruker både tenner og klør. Jeg setter meg ned og oppmuntrer henne til amming morgen og kveld, stort mer vil hun ikke lengre.

I går fikk jeg omsider hentet pakke på posten til Blixen (tidligere Lolita); et rosa ullteppe med beskjed om at det skulle være fullt av Vinna-lukt innen avreise den 16. Vi venter nok en drøy uke til før teppet taes i bruk her. Ellers har jeg lagt inn barneklær på valperommet, og alle skal få med seg en fille.

I dag ble den andre hannvalpen solgt, til en trivelig pensjonist i Hokksund. Så da er det bare en hannvalp igjen. Han skal hete Hugo, og jeg får velge hvem av de to hannene det blir, bare han har korrekt bitt, god beinstamme og er rolig. Så da er det bare en hannhund igjen, hvis jeg velger å beholde en tispe selv.

På søndag kom familien Stamnes for å hilse på "baby" nok en gang, og Scarlett er blitt til Era nå. Hun koste seg like mye som dem over all oppmerksomheten. De er i det hele tatt veldig sosiale nå, og får ikke nok oppmerksomhet og kos. Vi gjør vårt beste for å "integrere" dem i familien, de får utetid med de andre hundene, og innetid om ettermiddagen og kvelden med oss. For desember måned har jeg bare ett ønske: En mild sørlandsvinter!

Fem uker...

Fem uker, og i dag har de vært ute og løpt i hagen i vinden. Fint og tørt på bakken, noen ville ikke inn igjen. Nå går det i Royal Canin starter med kulturmelk og kraft tre ganger om dagen. Flinke blir de også til å tisse på avispapiret, og drikke fra vannskålen. Må kanskje øke måltidene til fire ganger daglig. Det var store protester da de ble innestengt på valperommet i går kveld, etter en hel dag i frihet på stuer og kjøkken. Skal prøve å ha dem mest mulig i huset, så de venner seg til å være ute blandt lyder og folk.

Flott tur i sol med de andre hundene i dag, håper på like bra vær i morgen, for da blir det tur på heia. Valpene klarer seg godt uten mamma noen timer nå, og jeg unner henne å komme ut. Fikk ister fra slakteren i dag, for å spe på fettmengden til Vinna, synes hun er altfor mager fortsatt.

Og så har det kommet pakke i posten fra Signe! Skal hente på posten i morgen. Jeg gjetter at det er noe Lolita kan ha rundt halsen... . Neste helg får vi fint besøk av oppdretter til pappa Kompis, og en av "the grand old ladies" i vorstehklubben, Sigrid Aase. Vi gleder oss stort til det, og håper hun kanskje kan hjelpe meg å velge en valp. En nærmest umulig oppgave.

Kjøkken-okkupantene

Bark (Potter) koser med sin mamma.

Travle dager for Vinna nå med mange munner å mette.

Her er Monte Christo, Buddah eller Bris, kjært barn har mange navn. Han er fortsatt ledig. Han er den førstefødte, største og roligste i hele kullet. Ensfarget skimmel, brun maske. Størrelsen nå sier forresten lite om hvordan de blir når der er voksene. Sist gang ble vi lurt, for den som var størst ved fødsel og gjennom hele valpetiden, endte opp som minstemann som voksen.

Sosialisering

Så kom valpene tilbake til kjøkkenet, i alle fall på dagtid. Viktig fase nå at de venner seg til folk, dyr og lyder av alle slag. De spiser godt og vokser litt for hver dag som går. Alle får skjegg og barter, litt ulik pels, et par er ganske korte i pelsen, mens andre kanskje må nappes litt ved anledning. Å velge en er fortsatt umulig, kanskje blir det en hannhund i steden, for har nå kjøpere til alle tispene (og vel så det). Her kommer noen bilder fra forrige fredag, da vi hadde kloklipp, ormekur, veiing og fotoseanse.

Red light district

Valpekassa er blitt reneste red light district siden den flyttet inn til "valperommet", der hundebur og utstyr tidligere ble oppbevart. Nå har det fått hvite vegger og huser bare valpene. I natt sov de for første gang uten mamma, som trenger litt hvile innimellom. Det var helt stille da jeg stod opp rundt sju, så overgangen gikk fint. Alle begynner å vise tegn til renslighet, de går ut av kassa og buret for å tisse og bæsje. Nå er fasen der de søker kontakt med oss, og vi prøver å være sammen med dem mye; tannstubbene klør, så de småbiter i fingrer og slikker oss hengivent i fjeset. Alt går så fort nå! Fra å være små hjelpeløse kryp, har de nå blitt hunder, som biter, sloss, og leker, og ikke minst, søker kontakt med oss mennesker.

Vi vokser!

I går ble valperommet ferdig, et strøk hvitmaling på veggene, litt oppryddig og papp på gulvet, en varmelampe samt varmovn, og valpekassa flytter inn på "hunderommet", for nå begynner kjøkkengulvet å bli trangt. De er blitt så flinke! Alle som en går ut på gulvet for å tisse, og måltidene, som nå er utvidet til to ganger daglig, er en sann fest. Ris er byttet ut med Royal Canins valpefor, blandet med Brits gourmet med lam eller kanin. Smart og lettvint. På Busters hadde de ni forpakkene kommet inn, nå nærmer det seg fire uker, og kanskje på tide å kontakte kennelklubben for registrering. Nøler litt, fordi det er fortsatt tre valper uten eiere.

To trivelige familier besøkte oss denne helga for å se på babyene. Først ute var Potters folk; Thomas og Cecilie, med Thomas foreldre, som hadde hatt flere strihår tidligere. Potter fikk nytt navn, og skal hete Bark i sitt nye hjem på Vestfossen. Omsorgsfulle besteforeldre hadde tatt med et håndkle, slik at han får med seg den gode lukten i sitt nye hjem. Godt tips, lover en fille til alle.

På fredagen fikk jeg en mail, og etter et kort svar, ringte en ivrig dame tilbake, som hadde et sterkt ønske om en tispevalp. Søndagen var de her, Signe Karin og Kasper. Darcy sjarmerte Signe Karin i senk, men hun lot sønnen og fornuften styre, og da ble valget lett; Lolita! Lolita er den minste tispa, og jeg mistenker at de to brune tispene blir veldig lik sin mamma, både når det gjelder gemytt og utseende. Nå er det tre sorte igjen som ennå ikke er valgt. Selv har jeg i alle fall ikke klart å bestemme meg ennå, selv om personlighetene nå begynner å gjøre seg gjeldene. Mye kos med dem nå!

Fotoseanse med Ada, Saga og de ni små dverger

Her kommer flere bilder av valpene, knipset forrige tirsdag, ca to og en halv uke har de blitt. Skal veies igjen i løpet av helga. Er de ikke fine?

Flere bilder & familebesøk

Forrige helg hadde vi besøk av familen Stamnes: to kjekke gutter på ti og tolv med mamma Lisbeth og Morten Stamnes. De har tålmodig ventet på valp etter Vinna et helt år. Da det klaffet denne gangen, ble Morten kjempeglad for endelig å få noe han virkelig ønsket seg til jul. De har fått førstevalget i kullet, siden hannhundeier ikke skal ha valp denne gangen. Hadde likevel aldri trodd de ville klare å velge seg en valp på bare drøye to uker. Morten lot galant sin kone få velge, og det ble Scarlett, den største av de sortmaskede tispene. I morgen venter jeg besøk fra Vestfossen, og de har allerede blinket seg ut Potter, den største sortmaskede hannen, veldig lik sin far. På søndag kommer en famile fra Asker som også ønsker seg en tispe. Det skal bli spennende å treffe dem alle sammen, og håper valpekullet svarer til forventningene. Ikke lett uansett å velge valp på dette stadiet, selv om de begynner å få egne personligheter nå, og vi her i huset lett skjelner mellom dem.

Første måltid!

I dag, fredag 11.11.2011 fikk valpene servert sitt første måltid; frokost bestående av havrevelling kokt på vann, melk og fløte. Tenkte jeg fikk starte med noe som gled rett ned. I morgen utvider vi menyen med fiskeboller i hvit saus, har hentet valpefor på Busters i dag, og ni valpepakker var også kommet. Men vi starter i det små, siden tennene ikke helt har kommet frem ennå. Kjøttboller, fiskemat og brød i melk. Valpevom. Vinna er glupsk som aldri før, og setter lett til livs to doble porsjoner med høyenergifor for fuglehunder samt en halvliter vom daglig. Nå er den viktigste fasen for foring. Heldigvis rydder hun fortsatt opp i kassa, men de har begynt å bryte seg ut, så i dag var Harm her og fikk åpnet valpekassa og snekret en liten trapp, slik at de lett kan komme seg tilbake (og jeg kan gjenoppta min nattesøvn). Prøvde meg med avispapir på gulvet i dag morges, men Evita og Echo rotet det til så mye at jeg ga det opp. Nytt forsøk i morgen, og snart må jeg nok sperre av kjøkkenet, eller innrede et eget valperom.

Vindu til verden!

Dette er BelladonnaDen store dagen er her, da vi kom ned på kjøkkenet i dag morges hadde både Bea og Blanca begynt å gløtte på øynene! Ved nærmere ettersyn hadde også Bella så vidt begynt å åpne sine. Med glødende blå stjerner så Blanca Nieve på meg for føste gang, en ubeskrivelig følelse. Synes forøvrig alle sammen er like fine, og skal ikke bli lett å velge seg ut en, alle begynner å få egne personligheter nå.

Etter en kort samtale på "pikekammerset" ble vi enige om å omdøpe Monte Christo til Buddha, fordi han er så stor, klok og rolig. Han er forsatt ledig, sammen med Darcy og en eller to av sine søstre. Ellers har valpesalget gått over all forventing denne gangen. Godt jeg valgte en "superkjendis" til far, Kompis. Tror ikke jeg kan la være å beholde en tispe selv, de tegner så bra!

Søndag 30. oktober

Belladonna, 85o gram.

Boleyn, på en kilo.

Blanca Nieve, 920 gram.

Monte Christo, nest størst med 1020 gram.

Darcy, på 1010 gram.

Vår deilige Potter-gutt på 1040 gram.

Bea, som nå veier 980 gram og har forbløffende lik vekt til sin "tvillingsøster", Lolita.

Er Scarlett fortsatt størst? Vel, hun deler nå førsteplassen med Veslemøy, eller Boleyn, begge ca 1 kilo.

Boleyn, oppkalt etter min favoritt av konene til Henrik den 8.

Lolita, som har vokst mest av alle, nå 980 gram. Nabokovs deilige lille heltinne.

Ny runde med veiing i dag, det virker som de har tatt godt for seg av melka til Vinna. Hun er forresten radmager, til tross for at jeg forer henne to ganger daglig med en litt omtrent halvannen liter valpefor og en halvkilo vom om dagen, pluss det jeg måtte finne på til en glupsk tispe med mange munner å mette. Denne gangen er det Christian (venn av jentene) og Ada som tar hånd om både veiing og fotografering.

Veiing, dag 2

Enhver jordmor med respekt for seg selv veier babyene. Her ligger Scarlett på vekta, som måler 550 gra. De øvrige veier som følger:
Monte Christo, 550, Darcy, 500, Belladonna, 475, Blanca Nieve, 550, Bea, 475, Lolita, 375, Boleyn, 500, og Potter 600 gram. To store appelsiner.

Nyfødt

Førstemann kom uanmeldt, på gangen, idet Snorre skulle gå på jobb. Vinna hadde allerede rukket å renvaske ham, en stor hvit gutt med brun maske. Ingen rester, unntatt et vått gulv. Han fikk navnet Monte Christo, etter romanen Ada akkurat hadde lest. En time senere kommer gutt nr 2, en mørkere hann, også den med brun maske, Darcy, som er hele husstandens favoritt blandt våre mannlige helter. Tjue minutter senere, den første tispa, en brunskimmel med bredt bliss, Belladonna!

Klokka ni, jublet jeg velkommen til den første sortskimle tispa, Blanca Nieve. Ikke før hadde hun kommet ut, før hun hang i puppen. Største tispa til nå. En halvtime senere, nok en sortskimmel tispe, Bea, etter vår lille spanske favoritt i såpeserien "Soy Bea". Tett i ryggen på henne fulgte Lolita, brunmasket helhvit liten tispe, tvilling nesten.

Neste tispa kom da Snorre kom hjem i lunsjen, for å se hvordan det gikk. Vinna måtte ut, og fødte en valp på plenen, Veslemøy, som heretter får navnet Boleyn. En drøy halvkilo hun også. Måtte vente noen timer på neste sortskimle tispe, Scarlett, Elsas kvinnelige heltinne, helt hvit, 550 gram, nydelig. En time senere, ca halv seks kom sistemann, en stor svartskimmel på 600 gram, Potter, som blir jentenes favoritt. En stor, trygg rugg av en gutt. Vinna biter erfarent over navlestrenger og setter til livs alle morkakene, melkeproduksjonen kommer i gang, alt ukomplisert, en lang og krevende øvelse for henne denne fødselen, men alt er strålende etter forholdene i fremmed hus, med fremmede hunder, og en improvisert valpekasse. Snorre har vært gjennom dette åtte ganger før, og er tålmodigheten selv. Kanskje ikke tilfeldig hvor hun valgte å føde?