
Førstemann kom uanmeldt, på gangen, idet Snorre skulle gå på jobb. Vinna hadde allerede rukket å renvaske ham, en stor hvit gutt med brun maske. Ingen rester, unntatt et vått gulv. Han fikk navnet Monte Christo, etter romanen Ada akkurat hadde lest. En time senere kommer gutt nr 2, en mørkere hann, også den med brun maske, Darcy, som er hele husstandens favoritt blandt våre mannlige helter. Tjue minutter senere, den første tispa, en brunskimmel med bredt bliss, Belladonna!
Klokka ni, jublet jeg velkommen til den første sortskimle tispa, Blanca Nieve. Ikke før hadde hun kommet ut, før hun hang i puppen. Største tispa til nå. En halvtime senere, nok en sortskimmel tispe, Bea, etter vår lille spanske favoritt i såpeserien "Soy Bea". Tett i ryggen på henne fulgte Lolita, brunmasket helhvit liten tispe, tvilling nesten.
Neste tispa kom da Snorre kom hjem i lunsjen, for å se hvordan det gikk. Vinna måtte ut, og fødte en valp på plenen, Veslemøy, som heretter får navnet Boleyn. En drøy halvkilo hun også. Måtte vente noen timer på neste sortskimle tispe, Scarlett, Elsas kvinnelige heltinne, helt hvit, 550 gram, nydelig. En time senere, ca halv seks kom sistemann, en stor svartskimmel på 600 gram, Potter, som blir jentenes favoritt. En stor, trygg rugg av en gutt. Vinna biter erfarent over navlestrenger og setter til livs alle morkakene, melkeproduksjonen kommer i gang, alt ukomplisert, en lang og krevende øvelse for henne denne fødselen, men alt er strålende etter forholdene i fremmed hus, med fremmede hunder, og en improvisert valpekasse. Snorre har vært gjennom dette åtte ganger før, og er tålmodigheten selv. Kanskje ikke tilfeldig hvor hun valgte å føde?