Campinglivets gleder!

Neseheia ble en fiasko. Blytungt føre der vi hadde skiene i hendene mer enn på føttene, fugl som var lette på vingen (eller var det uerfarne hunder?) til dels dårlig med fugl, sludd og snøstorm den ene dagen, og den dagen det var fint, røyk vi ut ganske fort. Men, kjæresten bestod dommereksamen (både teori og prasis) med glans, fikk rasket med seg en 2. AK på Austbakkens Tiril den ene dagen han stilte, og vi fikk testet ut campinglivets utvilsomme fordeler (men også noen unevnelige ulemper, som trangt på doen, tomt for vann, altfor varmt og tett om natta, osv). Vinna fikk mye slipptid og i alle fall en flott kritikk den ene av dagene, til tross for at undertegnede til slutt måtte kaste inn håndkleet, utslitt etter en evig kamp med tungt vær og manglende føre. Bonusen var kokka, som i tillegg til å jobbe på Coop, tok imot lam fra 250 vinterforede søyer, og laget herlig hjemmelaget mat til oss, dvs dommerkandidatene, deres sensorer samt en medbragt kjæreste. Så til syvende og sist ble det en ganske uforglemmelig helg.

Siden har vi prøvd å legge vinterprøvene bak oss, slaget er tapt for denne sesongen, men det er ennå tid til å vinne et nytt, bare vent til høsten! Før det skal vi på utstilling; først i Kristiansand om to uker, deretter på vorstehhundklubbens jubileumstreff i pinsa. Men akkurat nå er det konfirmasjon for to tenåringsdøtre det meste handler om. Så denne helga har uthuset og deler av gjerdet blitt hvitt, gangveien fra porten til inngangspartiet gruset og luket, stemorsblomstene er på plass i krukker og som om ikke det var nok, trær og busker fått en omgang med motorsag eller hekksaks.

Til slutt tok vi vogna med oss ut til Hove, der vi tenker å campere mesteparten av sommeren. Han var ikke så vanskelig å overtale likevel. Saga ble med på camping, og har utforsket lekeplass såvel som skogen. Vi la oss til svarttrostens triller, men ble liggende å høre på støyende dunkemusikk, som heldigvis ikke vedvarte. Pølsegrilling i fjæresteinene var et av høydepunktene. Og jeg, satt utenfor vogna i campingstol og prøvde skrive sang til mine to døtre. Utallige forsøk, som til slutt, på søndagsettermiddagen ga resultater slik at vi kom oss på søndagstur. De sanitære forholdene er ikke så verst på Hove. Men ingen campingplass kan slå utsikten mot havet, i alle fall når en vet at det ligger rett fremfor oss. Riktig morsomt ble det da folka i nabovogna (som måtte ha kommet mens vi sov), viste seg å være Ole fra seksjonsstyret for videregående. Som om ikke det var nok, var dama hans fra Bodø! Ikke akkurat naboen, men nesten... .